Uten kunsten er vi bare et stykke land

Hva er Norge? Et stykke land? Fjell og fjord, åser, åkre og skoger? Kanskje er Norge først og fremst alle menneskene som bor her?  

 

Jo, men Norge er noe mer, noe større. Norge er kunsten vår, kunstnerne. Vi er Munch og Wideberg, Undset og Knausgård, Grieg og Nico & Vince, Ibsen og Fosse, halling og hip hop. Når vi tenker på landet vårt, når vi ser på oss selv i hverdag og fest, da er det kunst og kultur som fargelegger bildet. Kunst og kultur i utvikling, i dialog med resten av verden.

 

Kunsten er et mektig våpen. Et land uten frie kunstnere er et fattig land. Derfor må vi hegne om de kunstnerne som tør å kritisere, som våger å rope høyt i det offentlige rom. De fortjener at vi andre ikke blir feige, men står ved deres side med hevet hode. Selv når vi ikke liker eller er enige i det de sier eller gjør. Vi må orke å lytte til våre meningsmotstandere, og vi må krever at de lytter til oss. Vi kan ikke la politiske eller religiøse ledere kneble oss. Men det koster å ta vare på demokratiet. Hver dag. Også vi når det blir krevet, skrev Bjørnson. Ja, også vi! Også idag. Ikke minst idag.

 

Kunsten og samfunnsdebatten - to sider av samme sak? I hvert fall to bærebjelker i et land der ytringsfrihet og demokrati er fyndord vi smykker oss med. Vi skal huske det, når det settes spørsmålstegn ved om kunsten gjør nytte. Uten kunsten er vi ikke lenger en nasjon. Da er vi bare et stykke land.

© 2020 by Janne Langaas